Du er her

Sakskostnader må kunne forutsettes å ville bli unormalt høye, for sakstypen, for å kunne dispensere for inntektsgrense for fri sakførsel med mer enn kr 20 000

Skrevet av domstolene 4. april 2011 - 16:00

Kjennelse av Eidsivating lagmannsrett 4.4.2011 i sak 11-055719ASK-ELAG.

Saken gjelder anke over avslag på søknad om fri sakførsel.
A tok 18. januar 2011 ut stevning ved Øvre Romerike tingrett mot B og krevde daglig omsorg for fellesbarnet C som er født *.*.2004. Det ble påstått samvær for mor etter rettens skjønn. Far begjærte samtidig midlertidig avgjørelse med samme påstand som i hovedsøksmålet. Han søkte 21. januar 2011 om fri sakførsel og opplyste at han mottok kr 196.800 i året. Av skjema for fri rettshjelp fremgår det at hans bruttoinntekt i 2009 var kr 211.461. NAV opplyser i påtegning av 4. januar 2011 at han 260 dager i året har krav på kr 820 som grunnsats og kr 224 i barnetillegg, til sammen kr 271.440.
Øvre Romerike tingrett avslo søknaden 31. januar 2011 og viste til at fars inntekt oversteg inntektsgrensen i rettshjelpsforskriften § 1-1, og at bruttoinntekten, som skal legges til grunn etter forskriften § 1-3, beregnes ut fra all skattbar inntekt i og utenfor arbeidsforhold, før fradrag. Far søkte deretter om dispensasjon fra inntektsgrensen, jf. rettshjelpsloven § 16 fjerde ledd. Han anførte at barnetillegget, som førte til at han kom over grensen, skulle brukes på datteren og burde holdes utenfor hans inntekt. Tingretten har i brev av 8. mars 2011 nektet dispensasjon etter rettshjelpsloven § 16 fjerde ledd. Det er vist til at fars trygdeinntekter ligger kr 24.000 over inntektsgrensen, og at rundskriv G-12 pkt. 3.4 ved overskridelser på mer enn kr 15-20.000 forutsetter at dispensasjon bare kan gis dersom det godtgjøres at saken vil medføre kostnader klart ut over en gjennomsnittssak på det aktuelle feltet, noe det pr. i dag ikke er holdepunkter for i denne saken.
Far har anket tingrettens beslutning til lagmannsretten og anført at avslaget er urimelig. Det er vist til at sakkyndig er oppnevnt, og at det sannsynligvis vil bli hovedforhandling i saken. Det er videre vist til at far i mange år har hatt lav inntekt, og at han i 2012 vil miste det vesentlige av barnetillegget og kommer under inntektsgrensen. Far opplever at han har en anstrengt økonomi. Han er uføretrygdet med varig kneskade og har utgifter til medisiner og trening i den forbindelse. Han betjener alene et lån på kr 100.000 og betaler kr 750 pr. måned til en sønn fra tidligere ekteskap. Sak er reist fordi datteren har gitt sterkt uttrykk for at hun ønsker mer samvær med far, som er utdannet førskolelærer og har tid og mulighet til å bruke tid på henne. Mor er i full jobb og har to særkullsbarn.
Tingretten har i brev av 30. mars 2011 bemerket at retten skal vurdere fars økonomiske situasjon på søknadstidspunktet, jf. G-12 pkt. 3.3. Den finner ikke grunn til å omgjøre beslutningen. Den kan ikke se at situasjonen for far med de utgifter han har, som skal dekkes av trygdeinntekten, er annerledes enn for en søker med tilsvarende lønnsinntekt. Det er oppnevnt sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 som skal samtale med barnet før det saksforberedende møtet, og utgiftene til dette dekkes av det offentlige. Tingretten kan pr. i dag ikke se at det vil være særlige forhold som gir grunn til å forvente kostnader klart ut over en gjennomsnittssak.
Lagmannsretten slutter seg fullt ut til tingrettens begrunnelse for å avslå fars søknad om fri sakførsel, derunder søknad om dispensasjon etter rettshjelsloven § 16 fjerde ledd. Det er på det rene at fars inntekt på søknadstidspunktet overskrider inntektsgrensen med kr 24.000, og det er ikke anført noen forhold som skulle tilsi at denne saken kostnadsmessig vil atskille seg vesentlig fra gjennomsnittssakene om daglig omsorg og samværsrett. Etter dette blir fars anke å forkaste. Kjennelsen er enstemmig.

Slutning Anken forkastes.