Du er her

Prosessfullmektig har ikke krav på utbetaling av salær etter at bevilling om fri sakførsel er trukket tilbake

Skrevet av domstolene 21. juli 2016 - 16:00
Type avgjørelse: 
Kjennelse
Instans: 
Borgarting lagmannsrett
Dato: 
21. juli 2016
Referanse: 
LB-2016-111472
Parter: 
Advokat Per Danielsen
Avgjørelse: 

Saken gjelder avslag på krav om utbetaling av salærkrav etter at bevilling om fri sakførsel er trukket tilbake.

A gikk til sak mot Hotel X AS etter at hun ble avskjediget fra sin stilling som romvertinne. I tilknytning til søksmålet søkte advokat Per Danielsen som prosessfullmektig for A om betinget fri sakførsel. Som vedlegg til søknaden fulgte egenerklæring fra A samt selvangivelser for 2014 og de siste lønnsslippene fra arbeidsgiver.

Oslo tingrett innvilget søknaden den 3. september 2015. Det fremgår avslutningsvis i brevet at «bevilling på grunnlag av økonomisk behovsprøving kan trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon, eller dersom søkerens økonomiske situasjon er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet, jf. rettshjelpsloven § 8 tredje ledd».

Hovedforhandling ble avholdt 7. mars 2016 kl. 09.00 - 15.30 og 8. mars 2016 kl. 0900 - 13.50. Ved avslutning av hovedforhandlingen ble det fremlagt omkostningsoppgave fra advokat Danielsen på 443.625 kroner + mva. og rettsgebyr. Oppgaven gjelder fulle sakskostnader, jf. den betingede søknaden om fri sakførsel.

Dom i arbeidsrettssaken ble avsagt 6. april 2016. A vant ikke frem med sitt søksmål, og ble også dømt til å betale sakskostnader til Hotel X AS med 135 900 kroner. Dommen er anket.

Under hovedforhandlingen i tingretten fremkom det at A drev en sushi-restaurant. Oslo tingrett viste i brev av 7. april 2016 til at søk i Brønnøysundregistrene viste at A var oppført som eier av restauranten fra 2013. Tingretten ba om å få opplyst hvilke inntekter hun hadde hatt av dette. I brev av 25. april 2016 fra advokat Danielsen ble selvangivelsen for 2015 fremlagt. Denne viste en netto næringsinntekt på 790 000 kroner. En foreløpig næringsoppstilling for 2016 viste et resultat på 104 000 for årets to første måneder. Advokat Danielsen opplyste at dette var opplysninger som ikke var vært kjent for prosessfullmektigen før retten tok opp spørsmålet.

Oslo tingrett trakk bevillingen om fri sakførsel tilbake i brev av 28. april 2016. I brev av samme dato direkte til A ble det gjort oppmerksom på tvisteloven § 3-8 og muligheten til å be om at retten fastsetter godtgjøringen til prosessfullmektigen.

Salærkrav etter reglene om fri sakførsel ble fremsatt 4. mai 2016, og lød på 154.821,- kroner.

I e-post av 9. mai 2016 ba advokat Danielsen om at innsendt salæroppgave ble utbetalt selv om rettshjelpsbevillingen var trukket tilbake. Oslo tingrett avslo dette i brev av 19. mai 2016 med henvisning til at bevillingen var trukket tilbake før retten mottok krav om salær for fri sakførsel.

Advokat Danielsen har den 20. juni 2016 anket over tingrettens avslag på kravet om utbetaling. Oslo tingrett har ikke funnet grunn til å omgjøre sin beslutning, og oversendte anken til Borgarting lagmannsrett ved brev av 29. juni 2016. I brevet ble det angitt at A under hovedforhandlingen i tingretten opplyste at hun ikke hadde arbeidet siden avskjeden 1. mars 2015.

Advokat Per Danielsen har i det vesentlige anført:

Anken gjelder tingrettens saksbehandling, lovtolkning og rettsanvendelse.

Tingrettens brev av 7. april 2016 med spørsmål om As inntekter oppfylte ikke forvaltningslovens krav til varsel. Det er ikke angitt hvilke av de to alternative grunnlag for tilbakekall av bevilling som er aktuelle, og det er heller ikke referert til noe faktum som tilsier at tilbakekall var berettiget.

Videre fremgår det av Rundskriv om fri rettshjelp (G-2005-12) side 17 at det bare unntaksvis er aktuelt å trekke tilbake en bevilling om fri sakførsel på grunn av at økonomien bedrer seg. Det at en arbeidsledig får jobb, vil f.eks. ikke være tilstrekkelig.

A er selvstendig næringsdrivende, og det var for henne ikke mulig å konstatere en vesentlig endring i den økonomiske situasjonen i 2015 før regnskap og selvangivelse settes opp. I dette tilfellet skjedde dette etter rettens behandling av avskjedssaken i 2016.

Videre er det uttalt i rundskrivet at det ikke skal være advokatens risiko at partens økonomi forandrer seg. De reelle hensyn bak dette gjør seg like sterkt gjeldende uansett om salæret er utbetalt eller ikke. Advokaten har, spesielt for en næringsdrivende klient, ingen muligheter for å følge med på forandringer i klientens økonomi mens oppdraget løpet.

Advokaten må kunne utføre sitt arbeid i tillit til en stående bevilling. Opplysningene som medførte tilbakekall og tilbakekallet selv kom lenge etter at arbeidet var utført.

Advokat Per Danielsen har lagt ned slik påstand:

1. I sak nr. 15-060597TVI-OTIR/03 honoreres advokat Per Danielsen i samsvar med innsendt salæroppgave.
2. Advokat Per Danielsen tilkjennes sakskostnader fra det offentlige.

Lagmannsretten bemerker:

På bakgrunn av påstandsformuleringen legger lagmannsretten til grunn at det er advokat Per Danielsen selv som er part i saken.

Lagmannsretten kan ikke se at det er begått noen saksbehandlingsfeil fra tingrettens side i forbindelse med at bevillingen om fri sakførsel ble trukket tilbake. Tingrettens brev av 7. april 2016 viser til at A var innvilget fri sakførsel på basis av opplysningene i egenerklæringsskjemaet. Videre vises det til opplysningene som hadde fremkommet om restaurantdrift, og at A var registrert som eier. Når det blir bedt om å få opplyst evt. inntekter av denne driften, fremgår det av sammenhengen at hensikten med spørsmålet er å kontrollere at vilkårene for fri sakførsel (fortsatt) var til stede. Hvilke konsekvenser dette kunne ha, var det varslet om allerede da søknaden ble innvilget.

Inntektsgrensen omfatter også inntekt fra næring. Advokat Danielsen har bekreftet på søknadsskjemaet at han har orientert søker om inntektsgrensene og om reglene for refusjon. A har vært registrert som eier av restauranten helt fra 2013. Selvangivelsen for 2015 viser en næringsinntekt på 790 244 kroner, dvs. en inntekt som ligger betydelig høyere enn inntektsgrensen. Selv om beløpets størrelse ikke var endelig fastlagt på tidspunktet da søknaden ble sendt inn (20. mai 2015) og heller ikke da søknaden ble innvilget (3. september 2015), hadde virksomheten pågått i så lang tid at det uansett skulle vært opplyst om forholdet. Et slikt brudd på opplysningsplikten gir grunnlag for å trekke bevillingen tilbake. Uansett er det snakk om en så vesentlig endring i forhold til det som er opplyst i søknaden (0 kr) at dette i seg selv gir grunnlag for å trekke bevillingen.

Hvis inntektsgrensen ikke er oppfylt, skal det ikke utbetales salær fra det offentlige. Det samme må gjelde dersom bevillingen trekkes tilbake før utbetaling har skjedd fordi det oppdages at det er gitt uriktige opplysninger eller inntektssituasjonen er vesentlig endret.

De uttalelser advokat Danielsen har vist til i rundskrivet til rettshjelploven knytter seg til situasjonen der bevillingen trekkes tilbake etter at utbetaling har skjedd. Et slikt krav skal rettes direkte mot den private part og ikke belastes advokaten. I dette tilfellet har det imidlertid ikke skjedd noen utbetaling, og de hensyn som begrunner denne regelen får da ikke anvendelse.

Etter dette forkastes anken.

Kjennelsen er enstemmig. 

Slutning

Anken forkastes.