Du er her

Hvem kan gi fri rettshjelp?

Alle praktiserende advokater kan yte fri rettshjelp, jf. rettshjelpsloven § 2 første ledd. Fri rettshjelp kan dessuten gis av offentlig advokatkontor, jf. § 2 første ledd.

Justisdepartementet kan ved forskrift eller i enkelttilfeller samtykke i at fri rettshjelp gis av andre enn advokater, jf. § 2 tredje ledd.

Det fremgår av domstolloven § 218 annet ledd nr. 1 at den som har juridisk embetseksamen, men ikke advokatbevilling, kan utøve rettshjelpsvirksomhet utenfor rettergang. Rettshjelpernes adgang til å yte fri rettshjelp er nærmere regulert i forskrift av 9.10.1997 nr. 1087 om adgang til å yte fritt rettsråd for juridiske kandidater som utøver rettshjelpvirksomhet.

I medhold av domstolloven § 218 annet ledd nr. 3 kan den som har tilfredsstillende utdannelse innen spesielle rettsområder gis tillatelse av Tilsynsrådet for advokatvirksomhet til å yte rettshjelp på området. Departementet vil, med hjemmel i rettshjelpsloven § 2 tredje ledd, samtidig kunne gi vedkommende adgang til å yte fritt rettsråd innen de samme rettsområder. Videre vil den som kan utøve rettshjelpsvirksomhet i medhold av domstolloven § 218 annet ledd nr. 2 og 4 kunne gis tillatelse av departementet til å yte fritt rettsråd innenfor avgrensede rettsområder.

Etter rettshjelpsloven § 2 tredje ledd kan departementet samtykke i at andre enn advokater og rettshjelpere gir fri rettshjelp. Justisdepartementets adgang til i enkelttilfeller å samtykke til at fri rettshjelp gis av andre enn advokater og rettshjelpere delegeres med dette til de organer som har kompetanse til å innvilge fri rettshjelp.

Ved vurderingen av om samtykke skal gis, må det legges stor vekt på den aktuelle rettshjelpsyterens kvalifikasjoner, idet forutsetningen for offentlig støtte til rettshjelp er at den rettshjelpssøkende sikres forsvarlig juridisk bistand. Det må dessuten legges vesentlig vekt på den rettshjelpsøkendes situasjon, herunder f.eks. avstand til privatpraktiserende advokat. Det avgjørende må være om det etter en samlet vurdering kan kreves av rettshjelpsøkeren at han eller hun benytter seg av privatpraktiserende advokat eller rettshjelper eller om det er mest rimelig at rettshjelpen blir gitt av andre.

Departementet har forøvrig gitt samtykke til at enkelte studentrettshjelptiltak, offentlige servicekontorer og andre yter juridisk bistand utenfor rettergang. Tiltakene mottar offentlig støtte og har ikke anledning til å kreve betaling av klienten. De har heller ikke anledning til å yte rettshjelp i medhold av lov 13.6.1980 nr. 35 om fri rettshjelp.

I rettshjelpsloven § 2 annet ledd, fastslås en plikt for advokater og andre som yter fri rettshjelp til å orientere klientene om muligheten for å søke fri rettshjelp. Orientering skal gis av eget tiltak når det kan tenkes at klienten har rett til slik bistand.

Klienten kan unnlate å søke fri rettshjelp selv om vedkommende fyller vilkårene for fri rettshjelp. I slike tilfeller bør advokaten sikre dokumentasjon for at det er avtalt oppgjør etter andre ordninger.