Du er her

Etterbevilling av fri rettshjelp

Det skal som hovedregel søkes om fri rettshjelp før bistanden ytes. Fri rettshjelp kan imidlertid gis også etter at den saken eller det problemet det søkes fri rettshjelp til er ferdig behandlet, jf. rettshjelploven § 6. Etterbevilling kan gis av de organer som opprinnelig kunne innvilge fri rettshjelp.

En etterbevilling skal i relasjon til de materielle vilkårene vurderes som om søknaden var kommet inn på forhånd. De økonomiske vilkårene skal derimot som hovedregel vurderes ut fra det reelle søknadstidspunktet, jf. pkt. 3.3. Dersom det har skjedd en forverring av den økonomiske situasjonen etter at den juridiske bistanden ble ytet, bør imidlertid situasjonen på det tidspunkt bistanden ble ytet være avgjørende, med mindre det kan påvises spesielle forhold som gjør det rimelig å fravike dette. Dette fordi lovens formål jf. § 1, er å gi støtte til den som ikke selv har betalingsevne på det tidspunkt vedkommende har behov for juridiske bistand. Dersom søker først på et senere tidspunkt har fått forverret økonomi, er det ikke rimelig at det offentlige skal yte bistand etter rettshjelpsloven.

Etterbevilling kan i prinsippet gis lenge etter at den underliggende saken ble behandlet. Dersom det går så lang tid at spørsmålet om fri rettshjelp ikke kan bli tilstrekkelig belyst, må imidlertid fri rettshjelp avslås. Det vil heller ikke være rimelig å innvilge en etterbevilling dersom søker faktisk har betalt salæret og det har gått lang tid/flere år før det søkes om fri rettshjelp, jf. § 1 om at rettshjelp er tiltenkt personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å betale for juridisk bistand.

Rettshjelpsloven er for øvrig ikke til hinder for å fremsette en betinget søknad om fri sakførsel. Dette følger av Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse av 8.9.1989 (Rt. 1989 side 1037). Dersom det faktisk er søkt om fri sakførsel og en slik bevilling er gitt, er det derimot ikke i ettertid anledning til å gjøre bevillingen subsidiær/betinget slik at den kun kommer til anvendelse dersom parten ikke blir tilkjent saksomkostninger av motparten. Hvis parten som har blitt innvilget fri sakførsel blir tilkjent saksomkostningene, skal kravet på saksomkostninger overføres til det offentlige, jf. pkt. 7.2.