Du er her

Tilbakekall av fri rettshjelp

Etter rettshjelpsloven § 8 tredje ledd kan en bevilling til fri rettshjelp trekkes tilbake dersom det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon, eller dersom søkerens økonomiske situasjon er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet. Det er den offentlige instans som har innvilget fri rettshjelp som har kompetanse til å trekke tilbake bevillingen, jf. første ledd.

Bestemmelsen gjelder både i de tilfellene det er innvilget fritt rettsråd og fri sakførsel, herunder fritak for rettsgebyr. For at bevillingen skal kunne trekkes tilbake, er det imidlertid en forutsetning at bistanden er innvilget etter økonomisk behovsprøving. Søkeren skal gjøres oppmerksom på adgangen til tilbakekall i forbindelse med at søknaden innvilges.

Den som søker om fri rettshjelp vil kunne risikere å miste bevillingen dersom det er gitt ufullstendige eller uriktige opplysninger om den økonomiske situasjonen eller dersom opplysninger vedrørende denne er holdt tilbake. Ved uriktige eller ufullstendige opplysninger om søkerens økonomiske situasjon på søknadstidspunktet, trekkes bevillingen tilbake med virkning fra innvilgelsestidspunktet.

Etter § 8 tredje ledd kan en bevilling til fri rettshjelp også trekkes tilbake dersom søkerens økonomiske situasjon er vesentlig bedret før rettshjelpen er avsluttet. Dette gjelder uavhengig av årsaken til bedringen. Det kan f.eks. være tilfellet når en som på søknadstidspunktet oppfylte de økonomiske vilkårene i løpet av en fri sakførselssak får en årsinntekt eller formue som overstiger de økonomiske grensene for fri rettshjelp. Dette vilkåret skiller seg fra vilkåret for refusjon etter rettshjelpsloven § 8 første ledd, der det stilles krav om at rettshjelpmottageren har fått en bedret økonomisk stilling som følge av rettshjelpen. Det presiseres at det bare er i de tilfellene hvor noen får en vesentlig bedring av økonomien at det blir aktuelt å trekke en bevilling tilbake. Dette vil bare rent unntaksvis være aktuelt. Det at en arbeidsledig får jobb, og ved dette en antatt årlig inntekt over den økonomiske grensen for fri rettshjelp, er i seg selv ikke nok til at rettshjelp som er bevilget trekkes tilbake. Når det gjelder vesentlighetskravet vises det til det som er sagt under pkt. 2.10 om refusjon av det offentliges utgifter.

Ved en vesentlig endring av økonomien i løpet av den tiden rettshjelpen ytes, får tilbakekallet virkning fra det tidspunkt økonomien bedret seg.

Søkeren vil kunne pålegges å fremlegge nye økonomiske opplysninger i de tilfeller der det synes å ha vært en vesentlig endring i den økonomiske situasjon. Slike opplysninger skal gis i forbindelse med at advokaten sender sin arbeidsoppgave til honorering.

I de tilfellene hvor salæret allerede er utbetalt, skal Statens innkrevingssentral foreta inndrivelsen i henhold til de vedtak som fattes, jf. rettshjelpsloven § 8 tredje jf. annet ledd. Et tilbakekall av bevillingen skal ikke være advokatens risiko. Krav om tilbakebetaling skal rettes direkte mot den private part. Det er derfor av stor betydning at advokaten informerer klienten om muligheten av at bevillingen kan bli tilbakekalt.