Du er her

FRITT RETTSRÅD

5.1 REGLENES VIRKEOMRÅDE

Rettshjelpsloven § 10 jf. § 15 angir reglenes virkeområde. Fri rettshjelp utenfor rettergang gis som hovedregel som fritt rettsråd. Som saker utenfor rettergang anses også behandling for forliksrådet, lensmannsskjønn og voldgiftssaker. Bistand til saker i utlandet skal alltid gis som fritt rettsråd, jf. § 4 annet ledd siste punktum jf. § 12 annet ledd.

5.2 INNHOLDET AV FRITT RETTSRÅDSYTELSEN

5.2.1 Bistand fra advokat

Etter rettshjelpsloven § 14 første ledd omfatter et rettsråd nødvendig juridisk rådgivning og bistand fra advokat i anledning et aktuelt problem. Ytelsen omfatter råd og veiledning i rettslige spørsmål, informasjon om rettsregler samt rettslig bistand overfor offentlige myndigheter og private.

Bistand i forbindelse med advokatmekling er å anse som juridisk arbeid som kan dekkes etter rettshjelpsloven. Eventuell bistand til dekning av utgifter til advokatmekleren gjelder imidlertid kun søkerens halvdel av utgiftene. Utgifter til annen sakkyndig mekler i tilknytning til rettsrådet innvilges eventuelt etter rettshjelpsloven § 14 annet ledd første punktum, jf. pkt. 5.2.3.

5.2.2 Egne utgifter

Etter rettshjelpsloven § 14 annet ledd første punktum, kan departementet samtykke i at vesentlige og nødvendige utgifter parten har hatt i forbindelse med en fritt rettsrådssak, dekkes helt eller delvis. Kompetansen er delegert til fylkesmannen, jf. rettshjelpsforskriften § 3-3 og pkt. 2.6.1.

Søkerens egne reise- og oppholdsutgifter kan dekkes etter denne bestemmelsen. Betingelsen er at utgiftene er vesentlige, dvs. at reiseutgifter av begrenset omfang ikke dekkes. Det er i praksis lagt til grunn at reiseutgifter opptil 2 ganger den offentlige salærsats ikke er å anse som vesentlige etter rettshjelpsloven. Reisen må i tillegg være nødvendig for saken. Reiseutgifter dekkes ikke om bruk av telefon eller andre tiltak er tilstrekkelige og rimeligere. Reiseutgiftene må for øvrig begrenses bl.a. ved at reisen skal skje på rimeligst mulig måte.

Utgifter til tolk anses også som partens egne utgifter og dekkes i den grad de er vesentlige og nødvendige. I utlendingssaker etter rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 1 legges det til grunn at det normalt vil være behov for tolkebistand. I slike saker kan det benyttes tolk i inntil 3 timer, uten forhåndssøknad til fylkesmannen. Fylkesmannen skal i disse tilfellene først vurdere innvilgelsen etter at bistanden er gitt. Det understrekes imidlertid at dette timetallet ikke skal oppfattes som noe klienten automatisk har krav på å få dekket. Ved behov for tolkebistand utover 3 timer, må advokaten på forhånd sende en begrunnet søknad til fylkesmannen.

Når det gjelder oversettelse av dokumenter, forutsettes det at vedkommende offentlige organ som har den underliggende saken til behandling selv besørger oversettelse av aktuelle dokumenter, dersom dette anses nødvendig for å kunne treffe en forsvarlig avgjørelse i saken. Slike utgifter faller utenfor dekningsområdet for rettshjelpsloven. Utgifter til nødvendig skriftlig oversettelse bør for øvrig dekkes kun unntaksvis, og da etter forhåndsgodkjennelse av fylkesmannen. Behovet for skriftlig oversettelse må begrunnes. Utgiftene skal tas med i advokatens salæroppgave, ikke i tolkens.

Utgifter til DNA-analyse i trygdesaker kan dekkes som partens egne utgifter, jf. pkt. 5.4.2.

Når det gjelder andre utgifter, stilles det strenge krav til hva som skal anses som nødvendig for saken. Slike utgifter kan helt unntaksvis dekkes.

5.2.3 Ikke-juridisk bistand

Etter rettshjelpsloven § 14 annet ledd første punktum jf. rettshjelpsforskriften § 3 -3 kan fylkesmannen samtykke i at parten får dekket annen sakkyndig hjelp i tilknytning til et fritt rettsråd. Bistanden må være nødvendig for å løse klientens rettslige problem på en tilfredsstillende måte, jf. lovens § 1. Vurderingstemaet er situasjonen slik den fremstår for søker på søknadstidspunktet.

Utgifter til sakkyndig mekler i tilknytning til rettsrådet kan i utgangspunktet innvilges etter denne bestemmelsen. Ved sakkyndig mekling må det offentlige tilbudet ses i sammenheng, og det må bl.a. vurderes om det er naturlig å henvise parten til et offentlig service- eller rådgivingskontor som f.eks. familievernkontorene, jf. rettshjelpsloven § 5 og pkt. 2.2 om lovens subsidiære karakter.

Annen sakkyndig hjelp vil særlig være aktuelt i personskadesaker og i barnevernssaker, der det bl.a. kan være behov for uttalelser fra lege og psykolog utover det som dekkes av det offentlige helsevesenet. Utgifter til spesialisterklæring dekkes etter en konkret vurdering av hvor mye bistand som anses rimelig og nødvendig på rettsrådsstadiet. I personskadesaker hvor det er grunnlag for å dekke utgifter til spesialisterklæring, bør det normalt innvilges inntil 10 timer bistand. Dekning utover dette forutsetter etter praksis at det godtgjøres at det foreligger et særlig behov for ytterligere bistand.

Ved spørsmål om dekning av utgifter til sakkyndig i sak for Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) skal det ses hen til NPEs plikt til selv å sørge for sakens opplysning. Det bør derfor føres en meget restriktiv praksis med hensyn til dekning av utgifter til sakkyndige i slike saker, se også pkt. 5.4.2. om fritt rettsråd i personskadesaker for NPE.

Etter bestemmelsens annet punktum kan fylkesmannen også samtykke i at vesentlige og nødvendige utgifter for å bringe på det rene om det er behov for juridisk bistand kan dekkes. Dekning av sakkyndig hjelp i forkant forutsetter at det foreligger særlige grunner, og bør bare innvilges helt unntaksvis.

5.2.4 Rettspolitisk arbeid

Etter rettshjelpsloven § 14 tredje ledd, er det en begrenset mulighet for å utvide et rettsråd til å omfatte arbeid av rettspolitisk karakter. Dette innebærer at dersom advokaten i forbindelse med en konkret sak blir oppmerksom på at saken berører et generelt problem, kan advokaten få dekket arbeid med å gjøre myndighetene oppmerksom på dette og eventuelt foreslå regelendringer. Det er en betingelse at dette arbeidet har sitt utspring i en vanlig rettsrådssak. Det er videre en betingelse at det rettspolitiske arbeidet ikke skal være den dominerende delen av rettsrådet. Det bør være et rimelig forhold mellom det arbeidet rettsrådet har medført og det arbeidet av rettspolitisk karakter som kreves godtgjort. Unntak kan bare gjøres dersom advokaten f.eks. tar opp et problem i tilknytning til en sak med grunnlag i en rekke tidligere saker. Bestemmelsen skal praktiseres med forsiktighet.

5.3 FRITT RETTSRÅD I PRIORITERTE SAKER UTEN ØKONOMISK BEHOVSPRØVING

Rettshjelpsloven § 11 første ledd angir alle de prioriterte sakstyper hvor fritt rettsråd gis uten behovsprøving.

§ 11 første ledd nr. 1 utlendingssaker:
Utlending som har rett til fritt rettsråd etter utlendingsloven § 42 tredje ledd, fjerde ledd første punktum og femte ledd første punktum, har krav på bistand uten behovsprøving.

Etter utlendingsloven § 42 tredje ledd har utlending som har søkt asyl rett til fritt rettsråd uten behovsprøving ved negativt vedtak fattet av Utlendingsdirektoratet. Dette gjelder ikke når utlendingen klager over bare å ha fått oppholds- og arbeidstillatelse, jf. utlendingsloven § 8 annet ledd.

Fra 01.01.05 har asylsøkere som hovedregel ikke lenger rett til fritt rettsråd i søknadsomgangen. UDI og NOAS skal ivareta asylsøkernes behov for bistand på dette stadiet. Enslige mindreårige asylsøkere og visse andre grupper har imidlertid fremdeles rett til fritt rettsråd også i søknadsomgangen.

Etter utlendingsloven § 42 femte ledd første punktum har utlending som hovedregel rett til fritt rettsråd uten behovsprøving i saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av tillatelse. Unntak gjelder i utvisningssaker som nevnt i bestemmelsens annet punktum. I øvrige saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av gitt tillatelse har utlendingen rett til fritt rettsråd både ved behandling av saken i første instans og ved en eventuell klage. Disse sakstypene er for øvrig å anse som selvstendige saker som betales i form av en egen stykkpris. Dette innebærer f.eks. at utlendingen i asylsaker hvor det fattes et selvstendig vedtak om utvisning, både har krav på fritt rettsråd for å klage på asylvedtaket og på utvisningsvedtaket.

Retten til fritt rettsråd uten behovsprøving gjelder generelt ikke ved begjæring om omgjøring av endelig forvaltningsvedtak. For nærmere detaljer om fritt rettsråd i prioriterte utlendingssaker, vises til UDIs rundskriv 2004-060. Videre vises det til stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 1 med kommentarer. Når det gjelder fritt rettsråd i andre utlendingssaker vises det til rettshjelpsloven § 11 tredje ledd og pkt. 5.5.

Spørsmål vedrørende bruk av tolk og oversettelser i utlendingssaker er nærmere omtalt i pkt. 5.2.2. og i salærforskriften spesielt § 5 fjerde ledd.

§ 11 første ledd nr. 2 a og b barnevernsaker:
Denne bestemmelsen omhandler barnevernssaker som ikke behandles av fylkesnemnda etter lov om barneverntjenester kap. 7, jf. rettshjelpsloven § 17 tredje ledd nr. 2 om rett til fri sakførsel. Bistanden gis som fritt rettsråd og salæroppgaven sendes til fylkesmannen.

Forberedelse til sak som nevnt i nr. 2 bokstav b, må anses å ha startet når den som er part i saken er blitt orientert om at barnevernet har bestemt seg for å fremme sak for fylkesnemnda som angitt i barnevernloven § 7-2. Det vises for øvrig til pkt. 2.6.3. om fylkesnemndas kompetanse.

§ 11 første ledd nr. 3 erstatning for urettmessig straffeforfølgning:
For saker om erstatning etter straffeforfølgning skal fri rettshjelp uten behovsprøving bare gis på rettsrådsstadiet.

§ 11 første ledd nr. 4 erstatningssak mot gjerningsperson:
Voldsofre har krav på fritt rettsråd og fri sakførsel ved erstatningssøksmål mot gjerningsperson, jf. § 16 første ledd. Ved behandling av søknader i disse sakene legges til grunn den avgrensning av begrepet voldsoffer som fremgår av § 1 i lov 20. april 2001 nr. 13 om erstatning fra staten for personskade voldt ved straffbar handling.

Fritt rettsråd omfatter nødvendig rådgivning og bistand til vurdering av om det skal fremmes erstatningssøksmål mot skadevolder eller til å få kravet fremmet i straffesak mot skadevolder. Det er ikke et vilkår for bistand at saken er anmeldt til politiet eller at det faktisk fremmes et erstatningskrav overfor skadevolder. Forholdet vil omfattes av bestemmelsen selv om advokatens bistand resulterer i en beslutning om ikke å fremme kravet. Det forutsettes imidlertid at advokaten innhenter relevant informasjon og foretar en reell vurdering av de erstatningsrettslige sidene av saken.

Dersom det er reist straffesak mot skadevolderen, er det en forutsetning for innvilgelse av fri sakførsel at erstatningskravet er begjært tatt med i straffesaken mot skadevolder, jf. straffeprosessloven kapittel 29, men at kravet likevel enten ikke er fremmet av påtalemyndigheten eller ikke i sin helhet er pådømt av retten.

§ 11 første ledd nr. 5 vernepliktige i førstegangstjeneste:
Vernepliktige i førstegangstjeneste har krav på både fritt rettsråd og fri sakførsel uten behovsprøving i alle saker som nevnt i rettshjelpsloven § 11 annet ledd, jf. § 16 første ledd nr. 1. Det samme gjelder sivile tjenestepliktige.

Fri rettshjelp skal imidlertid ikke gis dersom det rettslige problemet har oppstått før verneplikten begynte. For oppdrag som er påbegynt, men ikke avsluttet under førstegangstjenesten, har søkeren krav på fri rettshjelp inntil oppdraget er avsluttet. Dette gjelder likevel ikke anke over dom eller annen rettsavgjørelse.

Advokaten kan i saker vedrørende erstatning ved personskade, selv innvilge inntil 7 timer fritt rettsråd i medhold av stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 8. Dette gjelder også i saker hvor det er på det rene at Forsvaret er erstatningsansvarlig for skaden.

Departementet finner det som hovedregel ikke rimelig at det offentlige gjennom rettshjelpsordningen dekker bistand til vernepliktige utover disse 7 timene. Nødvendig bistand ut over dette forutsettes dekket av Forsvaret som en del av erstatningsoppgjøret og som en påregnelig del av det påførte erstatningsansvar. Det bør derfor kun i helt spesielle tilfelle være aktuelt å dekke disse utgiftene gjennom rettshjelpordningen.

§ 11 første ledd nr. 6: rett for fornærmede til konsultasjon med advokat før anmeldelse
Fornærmede i saker som nevnt i straffeprosessloven § 107 a, første ledd, bokstav a) eller b), har rett til konsultasjon med advokat før forholdet anmeldes. Dersom forholdet senere anmeldes og det oppnevnes bistandsadvokat, vil dette godtgjøres som en del av bistandsadvokatoppdraget etter straffeprosessloven § 107 a. Advokatbistand som er gitt før anmeldelsen er altså dekket av bistandsadvokatordningen, såfremt forholdet senere blir anmeldt. En allerede foretatt utbetaling på grunnlag av innvilget fritt rettsråd skal derfor trekkes fra i advokatens salæroppgave til retten. Hvis forholdet ikke anmeldes, dekkes bistanden som fritt rettsråd uten behovsprøving.

I saker av denne art, hvor fornærmedes person og forklaring står sterkt, vil belastningen ved en straffesak kunne være stor. Det kan da være viktig for fornærmede å ha en nøytral og profesjonell samtalepartner, som også kan vurdere ulike juridiske aspekter ved saken, for eksempel foreldelse, bevisspørsmål mv. Advokaten skal bidra til at fornærmede selv kan vurdere om saken bør anmeldes. Derimot skal advokaten ikke vurdere straffverdigheten av den handlingen som den fornærmede har vært utsatt for, men gi den informasjon som kan ha betydning for fornærmedes avgjørelse av om forholdet skal anmeldes. Advokatens bistand vil variere i forhold til hva den fornærmede har vært utsatt for.

I forbindelse med forhold som faller inn under § 11 første ledd nr 6, vil personen ofte også ha behov for rettshjelp i forbindelse med spørsmål som relaterer seg til annet enn det rent strafferettslige f.eks. spørsmål om oppløsning av ekteskap, barnefordeling m.v. Rettshjelp til å få behandlet slike spørsmål forutsettes gitt etter de alminnelige bestemmelsene i rettshjelpsloven.

Fri rettshjelp uten behovsprøving i forbindelse med strafferettslige spørsmål skal alltid gis som fritt rettsråd, ettersom fri sakførsel er begrenset til sivile saker, jf. § 15.

§ 11 første ledd nr. 7 tvangsekteskap:
Etter straffeprosessloven § 107 a jf. straffeloven § 222, annet ledd, har ofre for tvangsekteskap rett til bistandsadvokat fra saken politianmeldes.

Rettshjelpsloven § 11 første ledd nr. 7 gjelder for de som av ulike grunner finner det vanskelig å anmelde foreldre eller andre nære slektninger for brudd på straffelovens bestemmelser om tvangsekteskap.

Uten hensyn til om forholdet anmeldes kan den enkelte ha et særlig behov for juridisk og praktisk hjelp for å komme seg bort fra en tvangssituasjon. Fri rettshjelp vil bl.a. kunne omfatte hjelp til å finne nytt bosted, få adressesperre, navneendring og voldsalarm. Rådgivning ved vurdering av anmeldelse dekkes etter § 11 første ledd nr 6, videre bistand etter § 11 første ledd nr 7.

Tilbudet avgrenses mot den bistand som følger av straffeprosessloven § 107 a. Dette innebærer at advokatbistand som ytes etter anmeldelsestidspunktet ikke dekkes. Hvis forholdet senere blir anmeldt, dekkes advokatbistanden i medhold av straffeprosessloven § 107 a. En allerede foretatt utbetaling på grunnlag av innvilget fritt rettsråd skal derfor trekkes fra i advokatens salæroppgave til retten.

Det presiseres at rettshjelp kun er et supplement til den rollen andre instanser har i arbeidet mot tvangsekteskap, jf. Innst. O. nr. 43 (2004-2005) side 8. Organisasjoner som Selvhjelp for innvandrere og flyktninger og Røde Kors Internasjonale senter yter også bistand i denne type saker. Tilsvarende gjelder offentlige instanser som politi og folkeregister m.v. Det er imidlertid ikke ønskelig at den som presses til å inngå ekteskap eller som allerede er tvunget til å gifte seg, selv skal måtte lete seg frem i et mangfoldig hjelpetilbud. I enkelte tilfeller vil det være forbundet med stor risiko om den som er utsatt for tvangsekteskap på egen hånd skulle foreta de praktiske handlinger som er nødvendig i den situasjonen vedkommende er i. En advokat med kompetanse på området vil kunne opptre som en viktig rådgiver og koordinator for den saken gjelder.

Advokatbistand i forbindelse med andre problemstillinger, herunder oppløsning av tvangsekteskapet, barnefordeling og lignende faller utenfor det særskilte tilbudet, jf også definisjonen av begrepet tvangsekteskap i straffeloven. Søknad om fri rettshjelp i slike saker skal derfor behandles etter de alminnelige regler i rettshjelpsloven.

5.4 FRITT RETTSRÅD I PRIORITERTE SAKER MED ØKONOMISK BEHOVSPRØVING

5.4.1 Generelt

Etter rettshjelpsloven § 11 annet ledd gis fritt rettsråd til den som fyller de økonomiske vilkårene for fri rettshjelp, jf. kap. 3, og som har behov for juridisk bistand innenfor de saksfeltene som positivt er nevnt i bestemmelsen.

Før det tas stilling til om det skal gis fritt rettsråd etter § 11 annet ledd, skal det imidlertid alltid foretas en vurdering etter § 5. Dette fordi det er en absolutt forutsetning at bistanden ikke dekkes av andre ordninger eller kan erstattes på annen måte. Rettshjelpslovens subsidiære karakter kan således medføre at bistanden/utgiftene ikke dekkes etter rettshjelpsloven selv om saken etter sin art faller inn under de saksfeltene som positivt er nevnt i loven. Dette vil f.eks. være tilfelle i personskadesaker for NPE og søknader om rettferdsvederlag fra staten, jf. pkt. 5.4.2. Lovens § 5 er nærmere omtalt i pkt. 2.2.

Hvis bistanden ikke dekkes av andre ordninger eller kan erstattes på annen måte, saksforholdet er positivt nevnt i § 11 annet ledd og søker oppfyller de økonomiske vilkårene, skal det i utgangspunktet gis fritt rettsråd etter den stykkprissatsen som gjelder, uten at det foretas en nærmere rimelighetsvurdering.

Dersom det viser seg at bistanden blir mer omfattende, slik at det er behov for å søke om fritt rettsråd utover gjeldende stykkprissats, skal det imidlertid foretas en vurdering av om det er dokumentert å foreligge særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, jf. rettshjelpsforskriften § 3-5 og pkt. 5.6. Ved salærfastsettelsen skal det i slike tilfeller dessuten skje en rimelig- og nødvendighetsvurdering ved salærfastsettingen etter salærforskriften § 7, jf. pkt 5.6 om salærfastsettelsen.

5.4.2 De enkelte sakstypene

§ 11 annet ledd nr. 1 saker om familie og barn:
Bestemmelsen gjelder i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 og barneloven kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring. Barnelovens kap. 8 som omhandler barnebidrag er ved en feil falt ut av lovteksten. Dette innebærer ingen endring i rettstilstanden og feilen vil bli rettet opp så snart som mulig.

I bidragssaker og i saker vedrørende søknader om separasjon og skilsmisse gis det som hovedregel ikke fritt rettsråd, fordi det i slike saker ikke vil være behov for juridisk bistand utover den veiledning det offentlige gir i kraft av sin opplysnings- og veiledningsplikt, jf. rettshjelploven § 1 og § 5 om lovens subsidiære karakter. Helt unntaksvis kan det tenkes saker hvor det er behov for juridisk bistand utover det fylkesmannen selv kan gi, for eksempel dersom behandlingen av søknaden reiser særlig kompliserte juridiske spørsmål eller dersom søker er særlig ressurssvak eller befinner seg i en tvangssituasjon.

Norsk lovgivning som omhandler ekteskap og ektefeller gjelder tilsvarende for registrert partnerskap og registrerte partnere, jf. lov av 30.4.1993 nr. 40 om registrert partnerskap § 3 annet ledd. Rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 1 og § 16 annet ledd gjelder dermed også ved partnerskap.

§ 11 annet ledd nr. 2 opphør av husstandsfellesskap:
Det følger av bestemmelsen at fri rettshjelp kan gis i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører. Bestemmelsen ble inntatt ved sist revisjon av rettshjelpsloven og trådte i kraft fra 1. september 2006. Hensikten med denne nye bestemmelsen var å kodifisere praksis som likstilte samboere med ektefeller med hensyn til muligheten for å få fri rettshjelp i forbindelse med økonomisk oppgjør etter endt samliv. Det vises i denne sammenheng til forarbeidene som omtaler dette nærmere (Ot.prp. nr.91 (2203-2004) bl.a side 31).

Det er bare saker som omfattes av lovens anvendelsesområde/definisjon som kan gi rett til fri rettshjelp etter denne bestemmelsen. Husstandsfellesskapsloven regulerer felleseieskifte i forbindelse med ugift samliv og gjelder i saker om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører. Etter loven § 1 gjelder den i saker når to eller flere ugifte personer over 18 år har bodd sammen i en husstand, og husstandsfellesskapet opphører ved at en av dem dør, eller ved at husstandsfellesskapet opphører på annen måte enn ved død. Det går videre frem at loven bare gjelder når partene har bodd sammen i minst to år, eller de har, har hatt eller venter barn sammen.

Rettshjelpslovens § 11 annet ledd nr. 2 skal avgrenses på samme måte. Det vil si at alle saker som gjelder felleseieskifte av bolig og innbo ved opphør av husstandsfellesskapet for persongruppen som defineres i Husstandsfellesskapsloven § 1omfattes. Det er altså ikke nødvendig at de enkelte bestemmelsene i loven faktisk kommer til anvendelse i det konkrete tilfellet eller at noen av partene oppnår de nærmere bestemte rettigheter som denne loven tildeler. Det kan for eksempel godt tenkes at man ved selve skifte helt eller delvis anvender sameieloven eller andre lover for selve fordelingen. Det avgjørende blir om saken som sådan omfattes av de tilfeller som defineres i loven § 1.

§ 11 annet ledd nr. 3 personskadeerstatning:
Med personskade skal forstås både fysisk og psykisk skade på person. Begrepet ”personskade” omfatter både skader som har en psykisk årsaksside og en psykisk følgeside. En personskadesak er å anse som kun en sak selv om det med bakgrunn i skaden rettes krav mot flere, se kommentarene til stykkprisforskriften § 5 annet ledd nr. 8. Bestemmelsen omfatter ikke trygdesaker.

Det er ikke tilstrekkelig for at en sak skal anses som en personskadesak at søker hevder å være påført en slik skade. Det kreves en viss dokumentasjon for at skade foreligger, i form av legeattest eller annen sakkyndig uttalelse. Ved en søknad om fritt rettsråd vil den omsøkte bistanden ta sikte på å avklare om de øvrige grunnvilkårene for erstatning foreligger, og det kan derfor ikke kreves ytterligere dokumentasjon på dette stadiet. For at saken skal godtgjøres som en personskadesak forutsettes det imidlertid at advokaten innhenter relevant informasjon og foretar en reell vurdering av de erstatningsrettslige sidene ved saken. Det er ikke et absolutt vilkår at det faktisk blir fremmet et erstatningskrav. Se pkt. 6.4.2 om dokumentasjon ved søknad om fri sakførsel.

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) behandler saker vedrørende feilbehandling på sykehus og i den kommunale primærhelsetjenesten. Vedtak som er truffet av sekretariatet kan klages inn for pasientskadenemnda. Som andre forvaltningsorgan gir NPE vanligvis ikke dekning for advokatbistand. NPE kan imidlertid, enten under saksbehandlingen eller som en del av det endelige erstatningsoppgjøret, bestemme at sakskostnader skal dekkes.

Rettshjelpslovens § 5 om lovens subsidiære karakter innebærer at det alltid skal søkes NPE om dekning av utgiftene til advokatbistand, jf. pkt.5.4.1 og pkt. 2.2. Når NPE har avslått å dekke utgifter til advokatbistand, vil det ikke være aktuelt å innvilge fri rettshjelp etter § 11 annet ledd nr. 3. Se pkt. 6.4.2 for så vidt gjelder fri sakførsel ved rettslig overprøving av pasientskadenemndas vedtak.

Ved søknad om rettferdsvederlag har det enkelte fagdepartement og sekretariatet for Utvalget for rettferdsvederlag plikt til å sørge for at saken blir tilstrekkelig opplyst før den fremmes for utvalget, jf. forvaltningsloven § 17. Det offentliges opplysnings- og veiledningsplikt vil dermed i alminnelighet erstatte behovet for juridisk bistand i slike saker, jf. rettshjelpslovens § 5 om lovens subsidiære karakter. Det er for øvrig som hovedregel ikke behov for juridiske kunnskaper eller juridisk bistand for å fremme en søknad om billighetserstatning, jf. § 1.

Hvor søker pga fysiske eller psykiske lidelser absolutt ikke har forutsetninger for å søke selv, og heller ikke har nærstående eller andre som kan bistå med dette, vil det likevel helt unntaksvis kunne være nødvendig med advokatbistand for å søke om rettferdsvederlag.

Når det gjelder dekning av utgifter til sakkyndig erklæring vises det til pkt. 5.2.3.

§ 11 annet ledd nr. 4 oppsigelse i husleieforhold:
Det er bare saker om oppsigelse eller utkastelse fra bolig som leietakeren bebor som omfattes av bestemmelsen, herunder slike saker for husleietvistutvalget. I andre husleiesaker føres en restriktiv praksis, jf. § 11 tredje ledd. Dette gjelder bl.a. i tvister om depositum samt i andre saker der det primært dreier seg om et pengekrav, jf. pkt. 5.5.

§ 11 annet ledd nr. 5 stillingsvernssaker etter arbeidsmiljøloven:
Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø av 4. februar 1977 nr. 4 (arbeidsmiljøloven) er opphevet, og erstattet med lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven)med virkning fra 1. januar 2006. Lovendringen medførte ingen realitetsendring av hvilke sakstyper som anses prioriterte etter rettshjelploven § 11 annet ledd nr. 5, jf § 16 annet ledd. Det er således bare arbeidsrettssaker etter tidligere arbeidsmiljølov §§ 61-66 slik denne lød før 1. januar 1996 som er omfattet av rettshjelploven § 11 annet ledd nr. 5.

Saker etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold, vil være omfattet av rettshjelploven § 11 annet ledd nr. 5. I praksis er det også lagt til grunn at rettshjelploven § 11 annet ledd nr. 5 også gjelder for arbeidstakere i virksomheter som er unntatt fra arbeidsmiljøloven i medhold av arbeidsmiljøloven § 1-2 annet ledd. Sakstypene som dekkes etter bestemmelsen omfatter bl.a. saker om oppsigelse, uavhengig av grunnlag eller opphørsform. Bestemmelsen omfatter også de såkalte ”endringsoppsigelsene”, dvs. tilfeller der det skjer en vesentlig endring av arbeidsforholdet, som i rettspraksis er likestilt med ordinære oppsigelser etter arbeidsmiljøloven. Videre vil saker om avskjed, saker om lovligheten av midlertidig tilsetting, og saker om erstatning for urettmessig oppsigelse eller avskjed omfattes.

§ 11 annet ledd nr. 6 voldsoffererstatning:
Fornærmede har etter straffeprosessloven § 107 c rett til bistand i forbindelse med en søknad om voldsoffererstatning fra staten, jf. Rt. 1996 s.293 og Rt. 1999 s.254, jf. Ot.prp. nr. 33 (1993-1994) s. 36. Dette antas også å omfatte bistand i forbindelse med en eventuell klage over avslag på søknad om voldsoffererstatning. Rettshjelpsloven kommer derfor ikke til anvendelse i slike tilfeller, jf. lovens § 5.

I de tilfeller hvor voldsofferet ikke har bistandsadvokat har vedkommende rett til fritt rettsråd for å fremme en søknad om voldsoffererstatning. Bestemmelsen gjelder både søknad til Kontoret for voldsoffererstatning og klage til Erstatningsnemnda for voldsofre.

§ 11 annet ledd nr. 7 klagesaker etter folketrygdloven § 21-12:
For å ha rett til fritt rettsråd etter denne bestemmelsen må søker være part i en klagesak. Bistand til å søke om trygd, eventuelt til å vurdere om et vedtak skal påklages, faller utenfor dekningsområdet. Det vises til at trygdemyndighetene både har veilednings - og opplysningsplikt i trygdesaker, jf. rettshjelpsloven § 5 og pkt. 2.2 om lovens subsidiære karakter. Rett til bistand etter denne bestemmelsen gjelder heller ikke ved begjæring om omgjøring av endelig forvaltningsvedtak.

All bistand i trygdesaker, unntatt anke til Trygderetten, jf. § 17 første ledd, gis som fritt rettsråd.

Etter folketrygdloven kap. 15 har enslig mor eller far rett til visse ytelser. Dersom en enslig mor flytter sammen med en person som ikke kan utelukkes å være faren til barnet, jf. folketrygdloven § 15–5 tredje ledd, vil retten til ytelsene falle bort med mindre moren sannsynliggjør at vedkommende mann ikke kan være far til barnet. Den mest praktiske måten å sannsynliggjøre dette på, er ved en DNA-analyse som viser at vedkommende ikke er far til barnet. En sak etter folketrygdlovens § 15-5 tredje ledd likestilles med en klage i trygdesak, dvs. at mor har krav på fritt rettsråd dersom trygdekontoret anfører at trygderettigheter etter kap. 15 skal opphøre. Når det gjelder fritt rettsråd i andre farskapssaker vises det til pkt. 5.5.

Utgifter til DNA-analyse anses som vesentlige og nødvendige i slike tilfeller, og kan derfor dekkes etter rettshjelpsloven § 14 annet ledd, jf. pkt. 5.2.2. Det er også her en forutsetning at de økonomiske vilkårene er oppfylt. Utgiftene til DNA-analyse kan dekkes selv om det for øvrig ikke er innvilget fritt rettsråd.

5.5 SAKLIG DISPENSASJON I UPRIORITERTE FRITT RETTSRÅDSSAKER

5.5.1 Generelt

Etter rettshjelpsloven § 11 tredje ledd kan det unntaksvis gis fritt rettsråd dersom de økonomiske vilkårene er oppfylt, jf. kapittel 3. Tilsvarende bestemmelse gjelder for fri sakførsel, jf. § 16 tredje ledd og pkt. 6.5. De eksemplene og retningslinjene som er gitt for saklig dispensasjon i uprioriterte fritt rettsrådssaker gir veiledning også for saklig dispensasjon i uprioritere fri sakførselssaker og motsatt.

Bestemmelsen i § 11 tredje ledd innebærer en betydelig innsnevring i adgangen til å innvilge fritt rettsråd i andre saker enn de som er positivt nevnt i første og annet ledd. Utgangspunktet er at det som regel ikke skal gis fritt rettsråd i andre saker, med mindre saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Dette vilkåret innebærer at det ikke er tilstrekkelig at søker selv mener å ha et problem av denne karakteren.

Det stilles krav om at saken mer allment kan antas å berøre folk personlig i særlig sterk grad. Som veiledning skal det ses hen til likhetstrekk med sakstypene som er nevnt i loven.

Ved vurderingen etter § 11 tredje ledd kan det også ses hen til den økonomiske verdi som er omtvistet. Rene bagatellsaker kan normalt ikke anses objektivt sett å berøre folk i særlig stor grad. Videre vises det til nødvendighetskriteriet i lovens § 1 som tilsier at det bør ses hen til søkerens personlige ressurser og muligheter for å ivareta egne interesser, herunder om motparten er sterk, f.eks. det offentlige eller en større organisasjon.

5.5.2 Aktuelle sakstyper

Dersom en person står i reell fare for å miste den bolig han bebor, vil saken objektivt sett berøre vedkommende i særlig sterk grad. Det er i praksis lagt til grunn at det kan innvilges en stykkpris på 5 timer fritt rettsråd i slike saker, jf. rettshjelpsforskriften § 3-4 siste punktum.

Rettslige problemer som utspringer f.eks. fra forretningsforhold, næringsvirksomhet, yrkesutøvelse, faste eiendommers rettsforhold, tingskader og kjøp og salg, vil som den klare hovedregel ikke gi grunnlag for fritt rettsråd. Saker som dette kan gå sterkt inn på folk, men objektivt sett kan man ikke si at slike saker berører folk flest så sterkt personlig at det er grunn for det offentlige til å prioritere rettshjelp i slike saker.

I saker som har sitt utspring i forretningsforhold og næringsvirksomhet skal det føres en meget restriktiv praksis. I slik virksomhet vil det regelmessig oppstå behov for juridisk bistand. Utgifter til slik bistand må anses som en naturlig og påregnelig omkostning ved virksomheten, som det ikke er rimelig at det offentlige yter støtte til. Det er lagt til grunn at enkeltmannsforetak og jord- og skogbruksvirksomhet faller inn under nevnte praksis. Det skal også føres en meget streng praksis med hensyn til å yte bistand i alle saker som gjelder kjøp og salg. I slike tilfeller anses søkeren å ha akseptert en risiko ved å inngå en avtale.

Det skal videre føres en restriktiv praksis med hensyn til bistand i gjeldssaker. Normalt skal en søknad om gjeldsordning etter gjeldsordningsloven kunne gjennomføres uten advokatbistand. Det fremgår av gjeldsordningsloven 17.7.1992 nr. 99 at namsmannen har både veilednings- og undersøkelsesplikt i saker vedrørende gjeldsforhandling, jf. rettshjelpsloven § 5 om lovens subsidiære karakter.

Søknad om fritt rettsråd for å fremme en søknad om rettferdsvederlag fra staten, behandles etter rettshjelpsloven § 11 annet ledd nr. 3 dersom søknaden gjelder erstatning for personskade. Andre sakstyper behandles etter rettshjelpsloven § 11 tredje ledd. I begge tilfeller vil det som hovedregel ikke være nødvendig med juridisk bistand, jf. § 1. Det som fremgår av pkt. 5.4 om rettferdsvederlag ved personskade gjelder tilsvarende her.

I barnevernsaker som ikke faller inn under § 11 første ledd nr. 2, jf. pkt. 5.3 kan fritt rettsråd innvilges etter en konkret vurdering av om saken objektivt sett berører søker i særlig grad. Det skal ses hen til sakens eventuelle likhetstrekk med de saker som faller inn under § 11 første ledd nr. 2. Det bør også ses hen til likhetstrekk med de saker som behandles etter lov om barneverntjenester kap. 7, jf. § 17 tredje ledd nr. 2. 35. Barnevernsaker er i utgangspunktet av stor betydning for den enkelte, og slike saker vil ofte anses å objektivt sett berøre søker i særlig grad. For at det skal være nødvendig med juridisk bistand, jf. § 1, herunder rimelig at det offentlige dekker utgiftene, må det imidlertid ha oppstått en konfliktsituasjon mellom foreldrene/foresatte og barneverntjenesten. Konflikten må være av en slik art at foreldrene må antas å ha behov for advokatbistand for å få løst problemet. Det skal i den forbindelse legges vekt på hvor alvorlig inngrep det er tale om samt den enkelte parts mulighet for selv å ivareta sine interesser. Dersom søkers psykiske, fysiske eller sosiale forhold er ekstraordinært vanskelige, vil dette kunne være et argument for å innvilge søknaden. Det er også av betydning om advokatens bistand kan medvirke til eller har vært medvirkende til at partene er kommet frem til en minnelig ordning, slik at man unngår å få saken brakt inn for fylkesnemnda. Det vil i denne forbindelse kunne være aktuelt å innhente opplysninger fra den kommunale barneverntjenesten.

Andre farskapssaker enn de som relaterer seg til en trygdesak, jf. pkt. 5.4 om fritt rettsråd i trygdesaker, behandles etter § 11 tredje ledd og § 16 tredje ledd. På bakgrunn av det offentliges rolle i disse sakene samt sikkerheten ved DNA-analyser, anses det som hovedregel ikke nødvendig med juridisk bistand i saker om farskap, jf. rettshjelpsloven § 1. Det vises til at sakene er relativt enkle å behandle for domstolen og at det er domstolen som skal sørge for at det rekvireres DNA-tester av partene. Saken avgjøres så på grunnlag av de testene domstolen har rekvirert. Det følger for øvrig av barneloven § 25 første ledd at retten kan avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling når en DNA-test enten utpeker en mann som far eller viser at han ikke kan være far til barnet. På denne bakgrunn skal det føres en meget restriktiv praksis med hensyn til å innvilge fritt rettsråd i farskapssaker.

I utlendingssaker som ikke faller inn under § 11 første ledd nr. 1 kan fritt rettsråd i utgangspunktet innvilges etter unntaksbestemmelsen i tredje ledd. Det føres imidlertid en restriktiv praksis i slike saker.

I saker om familiegjenforening anses det normalt ikke nødvendig med advokatbistand, idet det som hovedregel skal søkes om gjenforening fra hjemlandet og vedkommende norske ambassade eller utenriksstasjon vil kunne gi nødvendig veiledning. I de tilfellene der det er anledning til å søke fra Norge, vil Utlendingsdirektoratet kunne yte den veiledning og bistand som måtte være nødvendig.

I saker om oppholdstillatelse og/eller arbeidstillatelse føres det også en restriktiv praksis, idet det normalt ikke anses som nødvendig med advokatbistand, jf. § 1. At saken er av stor betydning for den enkelte, vil i seg selv ikke være tilstrekkelig til at
søknaden om rettshjelp innvilges.

Etter utlendingsloven § 42 femte ledd annet punktum faller utvisning som følge av straffbare forhold utenfor dekningsområdet for § 11 første ledd nr. 1. Det vil i disse sakene variere hvor sterkt saken objektivt sett berører vedkommende utlending, bl.a.
avhengig av hvilken hjemmel som benyttes for utvisningen. Dersom den som skal utvises har spesielt sterk tilknytning til landet, kan det unntaksvis gis fritt rettsråd, jf. § 11 tredje ledd og stykkprisforskriften § 5 fjerde ledd.

Bistand til fornærmede i straffesaker omfattes i utgangspunktet av politiets veilednings- og opplysningsplikt og/eller straffeprosesslovens bestemmelser om rett til bistandsadvokat, jf. § 5. Anmeldelse til politiet vil en fornærmet vanligvis selv kunne inngi. Fritt rettsråd til å påklage en henleggelsesbeslutning til overordnet 36 påtalemyndighet kan gis etter § 11 tredje ledd. Den fornærmede vil normalt ikke ha behov for bistand ut over dette. Se dog § 11 første ledd nr. 6 og 7.

Det føres en meget restriktiv praksis for så vidt gjelder fri rettshjelp til saksøkeren i private injuriesaker/private straffesaker. Slike saker anses ikke å berøre søker personlig i tilstrekkelig stor grad. For saksøkte kan det stille seg noe annerledes, men også her føres det en meget streng praksis.

I saker om inndragning og beslag av førerkort etter vegtrafikkloven § 33 skal det føres en meget restriktiv praksis med hensyn til å innvilge fritt rettsråd, idet det normalt ikke vil være nødvendig med advokatbistand i denne typen saker, jf. rettshjelpsloven § 1. Blir saken brakt inn for retten, gjelder reglene om forsvareroppnevning i straffeprosessloven, jf. rettshjelpsloven § 5.

Saker om benådning av domfelte, jf. Grunnloven § 20, anses normalt å kunne fremmes uten advokatbistand, jf. §§ 1 og 5. Det må foreligge særlige forhold omkring benådningssaken før det kan anses rimelig at det offentlige betaler for advokatbistanden. Slike forhold vil være at søkerens psykiske, fysiske eller sosiale forhold er ekstraordinært vanskelige eller at det foreligger et ekstraordinært motsetningsforhold mellom søkeren og fengselsmyndighet/fengselslegen eller annen myndighet som ellers kunne bistått domfelte på en tilfredsstillende måte, jf. rettshjelpsloven § 5 om lovens subsidiære karakter og pkt 2.2.6.

5.6 INNVILGELSE OG SALÆRFASTSETTING

Spørsmålet om hvem som har kompetanse til å innvilge fritt rettsråd er behandlet i pkt. 2.6.1. I det følgende gis en nærmere redegjørelse for innvilgelsesprosessen og salærfastsetting i fritt rettsrådssaker.

Rettshjelpsforskriften § 3-2 gir advokaten eller rettshjelperen adgang til selv å innvilge fritt rettsråd i saker som nevnt i § 11 første og annet ledd, dvs. i prioriterte saker. Forutsetningen er at søkeren oppfyller de økonomiske vilkårene for fritt rettsråd, jf. rettshjelpsforskriften § 1-1.

Dersom advokaten/rettshjelperen er i tvil om saken faller inn under § 11 første eller annet ledd, skal vedkommende ta kontakt med fylkesmannen før saken avgjøres. Advokaten må også på forhånd søke fylkesmannen om fritt rettsråd dersom søkeren ikke oppfyller inntekts- og formuesgrensene. Tilsvarende gjelder ved spørsmål om dekning av partens egne utgifter og dekning av annen sakkyndig bistand, jf. forskriften §§ 3-1 og 3-3. Det presiseres at det også skal søkes fylkesmannen om fritt rettsråd i de tilfellene hvor boligens verdi utgjør en formuesoverskridelse. Samtykke bør generelt søkes innhentet snarest mulig og før utgiften påløper.

Fritt rettsråd som innvilges av advokat eller rettshjelper er med hensyn til salær begrenset til de fastsatte stykkpriser etter stykkprisforskriften, og ellers til en stykkpris på 7 timer, jf. rettshjelpforskriften § 3-4 og stykkprisforskriften § 5 annet og tredje ledd. Bestemmelsen i § 3-4 innebærer at en advokat eller rettshjelper aldri kan innvilge fritt rettsråd utover stykkpris. Utgangspunktet er at stykkprisen skal være tilstrekkelig til å dekke nødvendig juridisk arbeid i en gjennomsnittlig sak. Det vil således som hovedregel ikke være nødvendig, jf. rettshjelpsloven § 1, med juridisk bistand utover stykkprisen.

Dersom det faktiske samlede timeforbruket i saken er eller vil bli over det dobbelte av fastsatt stykkpris, kan advokaten eller rettshjelperen søke fylkesmannen om en utvidelse av fritt rettsrådsbevillingen, jf. forskriften § 3-5. Bestemmelsen gjelder både i prioriterte og uprioriterte saker dvs. både i saker hvor advokaten kan egeninnvilge og i saker hvor det må søkes fylkesmannen om fritt rettsråd, jf. nedenfor. En søknad om utvidelse kan fremmes både før rettsrådet ytes og etter at saken er påbegynt. I praksis vil det være naturlig å søke om en utvidelse på det tidspunktet advokaten kan dokumentere at det arbeidet som dekkes av stykkprissatsen ikke strekker til.

Det er advokaten som skal godtgjøre at det foreligger slike særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en timebruk over det dobbelte av stykkprissatsen. Fylkesmannen skal på bakgrunn av advokatens redegjørelse vurdere om det foreligger slike særlige omstendigheter. I vurderingen skal det legges vekt på sakens omfang og kompleksitet samt om søkerens psykiske, fysiske eller sosiale forhold medfører at det tar lenger tid enn normalt å yte nødvendig juridisk bistand. I saker som bærer klart preg av krangel eller kverulering fra søkers side og i saker hvor søker selv er skyld i konflikten eller ikke har medvirket til å finne en rimelig løsning, anses det ikke å foreligge slike særlige omstendigheter som gir grunnlag for å utvide rettsrådsbevillingen.

Dersom fylkesmannen kommer til at det ikke er godtgjort å foreligge særlige omstendigheter ved oppdraget som begrunner en slik timebruk, skal søknaden avslås. I motsatt fall gis en generell utvidelsesfullmakt, dvs. en blankofullmakt som i fri sakførselssaker. Det faktum at det gis en generell fullmakt innebærer ikke at det er anledning til å bruke et ubegrenset antall timer fritt rettsråd. Ved innsending av arbeidsoppgaven fastsettes salæret etter salærforskriften § 7, dvs. at det kun er rimelig og nødvendig arbeid som dekkes av det offentlige. Dette skal inntas og fremgå uttrykkelig av fylkesmannens innvilgelsesvedtak.

Når advokaten og rettshjelperen ikke kan egeninnvilge fritt rettsråd, avgjøres søknad om fritt rettsråd alltid av fylkesmannen, jf. forskriften § 3-1. Dette gjelder i uprioriterte saker, saker hvor inntekts- og formuesgrensen er overskredet og i saker hvor det søkes om dekning av bestemte utgifter, jf. rettshjelpsloven § 11 tredje og fjerde ledd og § 14 annet og tredje ledd. Fylkesmannen kan i tillegg innvilge fritt rettsråd i saker etter § 11 første og annet ledd. Dette er imidlertid mindre praktisk pga. advokatenes egeninnvilgelsesadgang.

Fylkesmannens innvilgelsesadgang i saker hvor inntekts- og formuesgrensene er oppfylt skal også i utgangspunktet begrenses til innvilgelse av stykkpris i første omgang, jf. forskriften § 3-4. Det vanlige vil derfor være at fylkesmannen først fatter et eget vedtak om innvilgelse av fritt rettsråd inntil stykkprissatsen, for deretter eventuelt å fatte et nytt vedtak om utvidelse av bevillingen. Dersom det søkes om en utvidelse før det er fattet vedtak om stykkpris, kan fylkesmannen fatte et samlet vedtak i saken. Det vil imidlertid ofte være vanskelig å dokumentere behovet for en utvidelse på et så tidlig stadium i saken, jf. ovenfor om kravet til en utfyllende begrunnelse for utvidelsen.

I tilfeller hvor det søkes fylkesmannen om dispensasjon fra de økonomiske vilkår og slik dispensasjon innvilges, skal det gis en generell bevilling uten begrensning i antall timer, dvs. en blankofullmakt. Tilsvarende gjelder når det søkes om fritt rettsråd i utlandet, jf. rettshjelpsloven § 12. Det faktum at det gis en generell fullmakt innebærer ikke at det er anledning til å bruke et ubegrenset antall timer fritt rettsråd. Ved nnsending av arbeidsoppgaven fastsettes salæret etter salærforskriften § 7, dvs. at det kun er rimelig og nødvendig arbeid som dekkes av det offentlige. Dette skal inntas og fremgå uttrykkelig av fylkesmannens innvilgelsesvedtak. I innvilgelsesvedtaket kan det også opplyses om antall timer som vanligvis vil bli godskrevet i den aktuelle sakstype. Når det gjelder vilkår for økonomisk dispensasjon vises det til punkt 3.4.

For så vidt gjelder selve salærfastsettingen, vises det generelt til forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. (salærforskriften) og forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.fl. etter faste satser ved fri rettshjelp og i straffesaker (stykkprisforskriften).

I fritt rettsrådssaker fastsettes salæret av fylkesmannen, jf. salærforskriften § 4.

Når rettsrådet er avsluttet, sender advokaten arbeidsoppgave og egenandelserklæring til fylkesmannen. Det er utarbeidet eget skjema for arbeidsoppgave og salærfastsetting, jf. salærforskriften § 5.

I de tilfellene hvor salærfastsetting skjer etter reglene i stykkprisforskriften skal det ikke foretas en vurdering av antall timer. Når salærfastsetting skjer etter salærforskriften, jf. rettshjelpsforskriften § 3-5, skal imidlertid fylkesmannen vurdere om den oppgitte arbeidstid er rimelig og nødvendig i saken, jf. salærforskriften § 7.

Fylkesmannen har adgang til straks å anvise til utbetaling det salær som er godkjent før klagefristen er ute eller klagebehandlingen er avsluttet (det ikke omstridte beløp), jf. salærforskriften § 6 annet ledd. Tas advokatens klage til følge, vil det måtte foretas etterbetaling av det overskytende.

5.7 OMGJØRING

En advokats innvilgelse av fritt rettsråd med inntil fastsatt stykkpris etter stykkprisforskriften eller stykkpris på 7 timer med hjemmel i rettshjelpsloven § 11 første og annet ledd jf. rettshjelpsforskriften § 3-2 og 3-4, er å anse som et enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2. Av dette følger at overordnet forvaltningsorgans omgjøringsadgang til skade for den som har fått et begunstigende vedtak krever særskilt hjemmel.

Da rettshjelpsloven ikke har egne regler om omgjøring av vedtak til skade for en part, vil forvaltningsloven § 35 komme til anvendelse. Det er særlig alternativet i første ledd bokstav c som har praktisk interesse i relasjon til en advokats innvilgelse av fritt rettsråd. Forvaltningsloven § 35 første ledd, bokstav c krever at det skal foreligge et ugyldig vedtak for at det kan omgjøres til skade for den vedtaket retter seg mot.

Advokatene kan bare innvilge fri rettshjelp dersom vilkårene i rettshjelpsloven er oppfylt. Dersom en advokat har innvilget en søknad om fritt rettsråd, må vedtaket anses ugyldig dersom formues- eller inntektsgrensene i rettshjelpsforskriften § 1-1 er overskredet, eller dersom advokaten har innvilget bistand for sakstyper hvor han mangler kompetanse, jf. § 11 første og annet ledd og rettshjelpsforskriften § 3-2. En innvilgelse må også anses ugyldig hvis det tidligere er innvilget stykkpris i samme sak for samme forhold eller dersom advokaten har basert vedtaket på uriktige opplysninger om at det ikke tidligere er innvilget fritt rettsråd i samme sak.

Videre vil en advokats innvilgelse være ugyldig dersom vedtaket strider mot rettshjelpslovens § 5 dvs. at bistanden helt klart dekkes av andre ordninger eller kan erstattes på annen måte. Advokaten har i slike tilfeller ikke hjemmel til å innvilge fritt rettsråd dvs. at et vedtak som strider mot rettshjelploven § 5 lider av en materiell kompetansemangel og således er ugyldig. Dette vil i praktisk særlig gjelde i saker som kan behandles av Norsk Pasientskadeerstatning/Stortingets utvalg for rettferdsvederlag og hvor det foreligger en privat forsikring.