Du er her

Rettshjelplovens formål

Formålsbestemmelsen i rettshjelpsloven § 1 første ledd gir uttrykk for at hovedsiktemålet med rettshjelpsordningen er å yte bistand til de som ikke selv har økonomisk evne til å dekke utgifter til juridisk bistand. Bare saker som anses å ha stor personlig og velferdsmessig betydning for den enkelte skal i utgangspunktet dekkes. For nærmere detaljer, se Ot.prp. nr. 91 (2003-2004) side 8 flg. og Innst.O. nr. 43 (2004-2005) side 2.

Bestemmelsen slår fast at det bare er nødvendige utgifter som kan dekkes under ordningen med fri rettshjelp. Dette gir for det første uttrykk for at det må være nødvendig med juridisk bistand for å kunne få fri rettshjelp. Hvis søker kan ivareta egne interesser vil det ikke være aktuelt med fri rettshjelp Videre gir bestemmelsen også uttrykk for at bistand som kan dekkes av andre ordninger og advokatutgifter som kan søkes dekket på annen måte ikke er å anse som nødvendige. Bestemmelsen vil i så måte være retningsgivende for tolkingen av enhver bestemmelse i loven med hensyn til om, og i tilfelle hvilke, utgifter som kan dekkes. Se også nærmere under omtalen av rettshjelpsloven § 5 nedenfor i pkt. 2.2.1.